Jeg var på Rådhusplassen igår, men fant dessverre ikke mine som jeg skulle stå sammen med. Mobilnettet var nede og måtte bare gi opp lete i folkemassen. Endte opp med å stå på en mur, midt i blomsterhavet, men ganske langt frem. Jeg hadde veldig fin utsikt frem til scenen.
Det som var så veldig hyggelig var at selv om jeg ikke stod sammen med vennene mine, så stod jeg ikke alene. Gutten ved siden av meg hadde flere roser og gav meg en, siden en av venninnene mine hadde kjøpt med til meg og jeg ikke fikk møtt henne. En annen som jeg stod ved siden av, var en veldig koselig dame som snakket masse med meg. Jeg følte meg så absolutt ikke alene.
Litt senere stod jeg sammen en ung gutt, som ikke hadde funnet sin far og bror, så vi var i samme båt. Han sa til meg: “Det er ikke farlig, jeg er bare glad for å være her.”
Han hadde så rett.
Det var bare utrolig spesielt å føle et sånn samhold med mennesker som egentlig var totalt fremmed for meg. Et minne for livet. Tårene mine, som kom under appellene og musikkinnslagene, var ikke sjenerende. Det var liksom helt greit å gråte sammen med ukjente, etterhvert kjente mennesker.
Tror jeg har lært utrolig mye de siste dagene. Om hva det betyr å være et medmenneske og at det går an å ha tillit til andre og vise følelser. Selv om jeg ikke kjenner de så godt. Uten å kjenne på skam og utrygghet.
Når Kronprinsessen våger å bryte sammen i tårer foran et helt folk, da kan jeg i det minste klare å vise sårbarhet foran mine nærmeste. Uten å føle meg liten og dum etterpå. For Kronprinsessen er alt annet enn liten og dum. Jeg føler bare enda mer respekt for henne (om mulig).
Kanskje tør jeg mer nå. Kanskje har den sosiale angsten jeg kan oppleve i perioder blitt mindre. Jeg velger å ta med meg denne erfaringen og bruke den i fremtiden.
Goodbye, Angst.
Her er mine mobilbilder fra gårsdagen:
Rådhusplassen, 25. juli 2011
♥
På vei hjem. Roser overalt! Oslo, 25/7/11
Q: Hva gjorde du med din rose etter markeringen/toget?
Jeg pyntet opp et nedløpsrør fra en takrenne i en sidegate på Majorstuen. Faktisk. Blir fint å følge med den hver gang jeg går forbi.
